Ledere trenger å utvikle seg til å være gode utgaver av seg selv, for å lede andre på en god måte. Hva skal til for at vi skal endre oss? Virkelig endre oss? Det er noe paradoksalt i det å være menneske. Vi er det mest fleksible av alle skapninger, men vi er også dypt skeptiske til å endre oss. Vi liker jo å tenke at vi til enhver tid er den beste utgaven av oss selv, så hvorfor endre seg?
Joda, vi vet innerst inne at mye kunne vært annerledes. Vi kan nok forbedre både det ene og det andre ved oss selv, men vi vet så inderlig godt hvor sterke motkreftene er; fra omgivelsene og fra oss selv. Kanskje er det det siste som er sterkest, når alt kommer til alt. Vi har visst det til alle tider: Endring er vanskelig. Heldigvis er det ikke umulig, og med litt hjelp – fra litteraturen og fra gode venner – lar det «umulige» seg gjøre. Charles Dickens viser vei, med tre nødvendige betingelser for virkelig endring.
Enhver som besøker London, ser byen delvis gjennom Charles Dickens’ øyne. Gjennom bøker, TV-serier og filmer er hans fargerike beskrivelser av det engelske 1800-tall blitt en del av vår forståelse av byen og landet. Dagens London er fortsatt preget av Victoriatidens bygninger og kultur. Det er fortsatt mulig å bevege seg 200 år tilbake i tid, selv om Marshalsea fengsel, Tavistock House og The Blacking Warehouse er borte. Charles Dickens lever fortsatt i London. Du skal ikke gå mange kvartalene bort fra shoppingvinduene i Oxford Street før en Pip, en Oliver Twist, en Artful Dodger eller en Mr. Micawber kan ventes å svinge rundt et hjørne.
Om tiden har endret seg, finnes typegalleriet den dag i dag. Problemstillingene Dickens tok opp, har nok ikke endret seg all verden heller. Han huskes som en fargerik personbeskriver, en uforlignelig miljøskildrer, men fremfor alt som en utrettelig samfunnsrefser. Kampen mot urettferdighet og ulike muligheter var sentral gjennom hele hans liv. Han ville forandre gjennom sine tekster; gi håp til de håpløse og samvittighet til de med makt til å forandre. Slik sett var han 1800-tallets fremste lederutvikler.
Ledere er nødt til å være opptatt av endring. Ditt hovedanliggende som leder er ikke å administrere det bestående, men å endre i retning av det ønskelige, og for å endre andre, må du endre seg selv. Det er det minst tre gode grunner til:
– Alle lever ut sin egen fortid. Du er summen av dine erfaringer. Hvordan forholder du deg til dem, hva bruker du dem til?
– Ledere opererer i et her og nå, men hva innebærer det å være til stede? Forstår du hvordan andre ser deg? Er du nysgjerrig nok til å se deg selv utenfra, og endre deg deretter?
– I fremtiden ligger frukten av ditt livsprosjekt som leder. Er det dit du vil, eller må kursen justeres?
I den lille fortellingen «A Christmas Carol» samler Dickens alle sine temaer. Boka er blitt stående som en presis oppskrift på endring. Ebenezer Scrooge, hovedpersonen i fortellingen, har ikke tenkt å endre seg, men gjennom tre skjellsettende hendelser, skjer det likevel en grunnleggende endring med den gamle grinebiteren. Han gir nye svar på alle spørsmålene ovenfor. Når han kunne, hvorfor skulle ikke vi?